Jeg er selv fullvaksinert. Jeg fikk mine to doser på høsten i fjor fordi jeg mente at det var det rasjonelle valget. Det mener jeg fortsatt. På tross av at jeg i min aldersgruppe aldri var i noen spesielt stor risiko for å bli syk - alvorlig eller ikke - av koronaviruset, og langt mindre dø av det, så anerkjente jeg at risikoen for alvorlige bivirkninger av vaksinen var enda mindre. Etter at det var unnagjort følte jeg hverken lettelse eller bekymring, men snarere at jeg hadde gjort det jeg kunne for å minimere en risiko som, for meg, allerede var relativt lav.

For min del handlet det aldri om å ta del i noen “dugnad”. Det var heller aldri et spørsmål om at jeg lot meg presse av noen. Jeg tok vaksinen utelukkende av egen fri vilje. Som en konsekvens av egen dømmekraft. Det har formodentlig vært tilfellet for de fleste andre også, da andelen vaksinerte av de over 18 år ligger på over 90% i skrivende stund. Det er et svært høyt tall, og langt over det en ser i de fleste andre land. Det har til og med utelukkende vært basert på frivillighet.

Selv om det er noe som burde feires, ser det i stedet umulig ut for våre herskere å gi slipp på pandemien. Da resten av folket feiret “gjenåpningen” av Norge i September, skrev jeg disse - om jeg så får lov til å si det selv - profetiske ordene (som alle kan finne på denne bloggen): “Presedensen er satt, og det nye paradigmet er godtatt av de aller fleste. De av oss som ikke samtykker til dette kan heller ikke se til vår nye påtroppende statsminister Støre for å frelse oss. Han er nok mer enn begeistret for å ta over den nye verktøykassen til sin forgjenger for å vise at han er minst like handlekraftig, kanskje allerede til vinteren”. 

Det som angivelig førte til de nye tiltakene var den nye omikronvarianten. “Alle” konkluderte tidlig med at den var livsfarlig og fikk følgelig panikk. Allerede da var det mye som skurret for alle og enhver som fortsatt var i stand til å holde hodet noenlunde kaldt. Var planen å stoppe Omikron, som vi visste var ekstremt mye mer smittsom enn Delta veldig tidlig av, med mildere tiltak enn de tiltakene som var nyttesløse mot Delta? Og det atpåtil i en befolkning der nesten alle er fullvaksinert og har ekstremt lav risiko for alvorlig sykdom? Her finnes det åpenbart ingenting som kan minne om logikk eller fornuft.

Hvordan havnet vi i en slik situasjon? Det er stadig mindre som skal til for å pålegge oss inngrep som går ut over reelle mennesker med reelle liv. For meg fremstår grunnen som åpenbar: Så lenge vi fortsetter å blindt adlyde våre herskere hver gang de fremmer en ny kortsiktig løsning, så vil ikke regjeringen eller helsemyndighetene ha noen grunner eller insentiver til å konstruere og tilby langsiktige løsninger.

For eksempel så har HDI ikke klart å øke antall intensivplasser, undersøkt hvilke tiltak som virker, utviklet en plan for hvordan tiltakene skal avsluttes eller akseptert at koronaviruset nå er endemisk og dermed har kommet for å bli. Dette til tross for at det her til lands har vært en relativt begrenset pandemi og at de har enorme ressurser til deres disposisjon. I stedet for å løse samfunnsoppdraget de rår over, foreslår de i stedet inngrep mot borgerne. For å dekke over egen inkompetanse ivrer de etter å innføre koronapass.

Det finnes tre forskjellige måter å argumentene for eller mot koronapass: Etisk, praktisk og politisk. Argumentene til fordel for koronapass taper på alle fronter.

For å ta det etiske først.
En av grunnene til at jeg er en stolt sosialdemokrat som ønsker en sterk velferdsstat, er fordi jeg mener at nåde ikke bør ha en pris. Vi kan alle være uheldig. Vi kan alle være ofre for ulykksalige skjebner. Det er heller ingen av oss som er ufeilbarlig, og vi er alle i stand til å begå dårlige valg fra tid til annen. I et fritt samfunn bør det aldri være ulovlig å ta feil. For meg virker det som at valget om ikke å vaksinere seg er et dårlig valg. Det har imidlertid vært en gjennomgående mantra i vårt samfunn gjennom flere år nå at vi bør ha et mål om å oppnå et “varmere samfunn”. Kan vi, med hånden på hjertet, si at et vaksinepass som ekskluderer en liten minoritet fra viktige samfunnsarenaer på grunn av et personlig valg, bidrar til et varmere samfunn? De som velger å ikke vaksinere seg velger vel dette kun på vegne av seg selv. Å straffe dem for dette minner derfor mer om bitterhet og en villedet form for hevnlyst som meget vel kan true det gode sosiale samholdet vi har nytt godt av så lenge, og erstatte det med sosial uro.

Og for hva da? FHI anslår nå at risikoen for innleggelse dersom man blir smittet av omikron er 0,2%. Risikoen for å bli innlagt av en vanlig sesonginfluensa er til sammenligning 0,5%. 

Vi har også et viktig prinsipp gjeldende at ingen skal bli tvangsmedisinert med noe som helst. Selv om risikoen av alvorlige bivirkninger av vaksinen er og forblir liten, så er den ikke lik null. Hvem vil da holdes ansvarlig i de tilfellene dette blir gjeldende?

Videre med det praktiske.
Dersom det noen gang fantes et godt praktisk argument for koronapass (det gjorde det dog ikke), så ble det fullstendig ugyldiggjort etter Omikron’s inntreden. Det er ingen som lenger bestrider at fullvaksinerte også pådrar seg korona og sprer det videre til andre. Det praktiske argumentet for koronapass feiler derfor på eget premiss. 

Det er, så vidt jeg vet, heller ingen som bestrider at det er større sjanse for sykdom og død dersom man er uvaksinert. Det har følgelig vært debatt om vi andre burde ta regningen for dem. At det spørsmålet i det hele tatt reises er, etter min mening, skammelig. Har ikke de uvaksinerte også betalt skatt på lik linje med andre? Skulle vi ha rettet samme vrede mot andre grupper som av andre grunnen opptar uproporsjonalt mange sykehusplasser? Røykere? Alkoholikere? Diabetikere? Overvektige? Alle disse gruppene, og flere, har og har hatt behov for medisinsk hjelp på grunn av egne personlige valg. Det skal vi selvsagt fortsette å tilby dem. Ingen burde akseptere premisset om at vi står overfor en umiddelbar kollaps av helsevesenet på grunn av 200-300 pasienter på intensivandelene på landsbasis. Rett heller kritikken der den hører hjemme. Ikke la de uvaksinerte ta straffen for politikernes unnfallenhet.

Det kanskje viktigste argumentet er likevel at erfaringer fra utlandet viser at innføringen av koronapass ikke fører til ønsket effekt. Det blir ikke redusert smitte, det blir ikke færre innleggelser eller økt vaksinasjon. Det hadde kanskje vært lurt å ta lærdom fra dette.

Hva så med det politiske aspektet?
Ikke bare er det en særdeles farlig vei å gå å gi ubegrenset makt til begrensede mennesker. Koronapasset er også, i sin natur, et inngrep langt inn i vår private sfære. Hver gang jeg går og betaler for noe som helst, om det så er kino, restaurant, flyreise, osv - så deltar jeg i en frivillig og samtykkende transaksjon sammen med et annet individ - personen som tilbyr meg denne tjenesten - som også deltar i denne transaksjonen frivillig og samtykkende. Under slike hverdagsutvekslinger foregår det forhandlinger, småprating, relasjonsbygging og ikke minst utvikling av tillit. Det er denne grunnleggende samfunnsordenen enkelte nå tar til orde for å forstyrre. Gjennom å trenge seg på som en dikterende tredjepart mellom to samtykkende samfunnsborgere som i fra myndig alder av har betalt skatt, stemt inn folkevalgte og bidratt med verdiskapning, blir vi fratatt selve grunnlaget for hvordan mellommenneskelig tillit kan slå rot. 

Standardposisjonen til storsamfunnet blir dermed omgjort til at vi de facto må søke om tillatelse fra myndighetene for å håndtere hverandre på den måten vi alltid har gjort. Enkelte ganger kan myndighetene finne på å avslå en slik søknad. Andre ganger kan kriteriene for å få innvilget denne søknaden bli endret til det ugjenkjennelige, og på en arbitrær måte. Så selv om du tror du vet hva du gir samtykke til nå, og støtter innførelsen av koronapass, så er det ingen måte å presse den ånden tilbake i lampen så snart den er sluppet ut.

Merk mine ord. Det ville vært et enormt feilgrep som vil føre til katastrofale følger. Men det er kanskje det vi fortjener dersom vi villig gir slik makt til politikere som har blitt avslørt blant annet ift MeToo, reiseregninger, utleie- og pendlerboliger, etterlønn, NAV skandalen, etterlønn, first house, osv, og som logrer etter ikke-valgte byråkrater som, for eksempel, fremmer idiotiske anslag som at opp til 300.000 nordmenn kunne bli smittet ukentlig. Disse klovnene bør ha betydelig mindre makt, ikke mer.

Dersom du allikevel stoler på myndighetene fordi regjeringskontoret for øyeblikket okkuperes av medlemmer av ditt parti, så tenker du kortsiktig. Ikke gi politikeren du tror er på din side, de verktøyene du ikke er komfortabel med at politikeren fra den andre siden har. Da vil de bli brukt mot deg selv senere.