Har du hevet blikket i det siste, og lagt merke til de store, tunge skyene av depresjon som svever over oss? Vel, snart blir vi alle søkkvåte av regnet det vil avgi. Det finnes ikke nok paraplyer til å verne oss.
Det er vanskelig å si sin mening om dagen. Ekstra krevende er det når den utfordrer en utbredt konsensus, og spesielt når denne konsesusen ikke blir underlagt nok eksaminasjon. Det er først veldig nylig at jeg har pekt nesen min ut i “offentligheten” gjennom å skape denne plattformen, og jeg har forberedt meg på at jeg etter hvert muligens vil stå igjen med færre venner enn det jeg hadde før. Men dette temaet er for viktig til å ignorere. Det er for mye som står på spill.
Men for å lette på det jeg kan tenke meg er noen av deres mest uhyggelige mistanker: Jeg tar Covid-19 seriøst. Jeg er så oppmerksom jeg kan være på å vaske hendene så ofte jeg kan. Det er jo fornuftig å gjøre uansett og det kan i hvert fall ikke skade. Jeg distanserer meg fra andre i den grad det er mulig, både for min egen del og ikke minst av respekt for dem som går rundt og er dypt bekymret for å bli smittet. Coronaviruset er ikke som en vanlig forkjølelse, som noen andre enn meg selv tidligere har uttalt.
Men (og ja, det det er et “men”) dette begynner å bli absurd. Tiltakene man ser verden over er på ingen måte balansert i forhold til trusselen vi står ovenfor. Og frykten for viruset er, etter min mening, langt i fra proporsjonalt i forhold til det vi bør frykte mye mer: Konsekvensene av å sette inn håndbrekket på økonomien.
Norge er bedre rustet og har langt bedre “likviditet” enn andre land til å takle en krise. Men vi er ikke uovervinnelige vi heller. Oljefondet er ikke en utømmelig pengekrukke. Så langt har Norske myndigheter brukt hundrevis av milliarder kroner. Dette skjer samtidig som at flere tusen bedrifter er på konkursens rand eller har gått konkurs allerede, og hundretusener har blitt permittert og/eller arbeidsløse. For alle disse øker dermed behovet for offentlig stønad (som er nedfelt i grunnloven). Det skaper i sin tur enorm påkjenning på NAV, som nå har en hittil ukjent behandlingstid. Det er mange som ikke har fått svar på sine søknader.
Konsekvensene av alt dette vil bli katastrofale, kanskje også irreversible.
Vi kommer til å måtte leve med mer fattigdom, høyere skatter, lavere reallønn, høyere arbeidsledighet, dårligere helse, mindre personlig frihet og et langt mer skittent og mindre sivilisert samfunn. I flere generasjoner fremover. Jeg mistenker at ungene mine en dag kommer til å spørre meg om hvordan det var å vokse opp før alt dette ble virkelighet. Jeg vet enda ikke hva jeg kommer til å si til dem, annet enn at jeg fortsatt kommer til å lure på hvordan vi kunne la det skje.
I det store utlandet kommer det til å bli enorme lidelser. I USA har 22 millioner (!) mennesker mistet jobben sin i løpet av få uker, hvorav mange av de er unge uten oppsparte midler. Kapasiteten til matbanker blir sprengt, hvor sultne og desperate mennesker står i kø som er flere titalls meter lang. De køene vil bli enda lengre i løpet av de neste ukene/månedene. Men “Feeding America” og deres filialer som er utbredt over hele landet, er avhengig av donasjoner fra heltemodige enkeltindivider. De vil naturligvis også avta i en tid der flere og flere knapt vil ha nok til å brødfø seg selv. Enkel matematikk og forutsigbare prognoser tilsier at matbankene ikke lenger vil ha nok mat å dele ut til en befolkning som er arbeidsløs. Er det noen som trenger å tenke på hva konsekvensene av det vil kunne bli?
Av hensyn til å spare publikum for et unødvendig langt innlegg så vil jeg ikke ta for meg øvrige land for denne gang, selv om tendensen selvsagt er den samme nærmest overalt, dog i varierende grad.
Ta i betraktning også at oljeprisen sank historisk lavt i går, så kanskje man begynner å få øynene opp for hva som er i ferd med å skje. Et selvpålagt, økonomisk selvmord. Og for hva?
Tiltakene Norge og andre land har innført har blitt gjort under den forutsetning at det faktisk vil redde menneskeliv. Det finnes det ingen harde beviser for. Ser man utover i kontinentet, og verden for øvrig, så finnes det ikke noe mønster, ingen rød tråd, som tilbyr konsekvente måltall, hverken årsaksmessig eller korrelasjonsmessig.
Her er noen tall, oppført i antall døde per million innbygger:
(Her er et knippe eksempler på land som har vært restriktive og stengt økonomien)
USA - 129
Spania - 455
Italia - 399
Belgia - 518
Frankrike - 310
(Her er et knippe eksempler på land som har vært mindre restriktive og ikke stengt økonomien)
Sverige - 175
Sør Korea - 5
Japan - 2
Nederland - 229
Dette gir selvsagt ikke det hele og fulle bilde dette heller. Men det bør være et tankekors i forhold til hva slags effekt, om noen, tiltakene våre har, sett opp i mot konsekvensene av en økonomi som kollapser.
Folkehelseinstituttet har tidligere anslått at cirka 900 dør av influensa i Norge hvert år. I skrivende stund har vi 182 Coronavirus relaterte dødsfall. Selvsagt er ethvert dødsfall tragisk, kanskje spesielt når det kunne vært unngått. Men det er ikke akkurat enorme tall vi ser her. Man kan lure på om ikke det neste steget vil bli å stenge alle motorveier til vi ikke har flere dødsulykker?
Noen vil sikkert huske da Gunhild Alvik Nyborg gjestet Debatten på NRK den 17. Mars. Hun skremte livsskiten ut av en hel nasjon da hun insisterte på at alle måtte i karantene umiddelbart (mens hun selv satt i NRK sitt studio på marienlyst) og profeterte at så mange som 150.000 Norske liv kunne gå tapt. Vi er riktignok ikke ferdig med Covid-19 enda, men man må allikevel kunne si nå at det var helt absurd. Til og med “skrekkeksempelet” Italia, har “bare” 24.114 døde i skrivende stund selv om de har mer enn en ti ganger så stor befolkning som oss.
Det handler ikke om “økonomi mot menneskeliv”. Det handler om x antall liv mot x antall liv. Økonomi er fundamentet i samfunnet som gjør liv og helse mulig. Du kan ikke si at du vil forsvare huset ditt, men at du ikke bryr det om fundamentet og veggene. Vi MÅ åpne økonomien opp igjen så snart som overhode mulig for å begrense den allerede katastrofale effekten mest mulig.